Rjukan

“Gausta stolt og rolig som en kronet brud, skog og fjell på begge sider, Måna klar og strømmende som en foss, luften frisk og rein, dalen grønn med gress og trær, fullt av blomster på marken. Og så øverst Rjukan i sin tordnende majestet”.

– Ukjent forfatter om den mektige Rjukanfossen

Rjukan

Lyngen

“Men hensigten spør folket, meningen, maalet? Der er ingen hensigt, der er intet maal. Tindesporten er meningsløs som selve livet – derfor kan dens trolldom aldri dø”.

 
– Peter Wessel Zapffe, norsk forfatter og filosof (1899-1990)

Lyngen

Finse

“Ja, her er det! Her er det grenseløse. Det uendelige. Her under denne høye himmel, hen over disse stille, hvite flater, som i langsomme bølger viker utover fra mitt øye jevnt og ensformig, til alle kanter, hen mot et sted langt der borte, hvor de samles med himmelen selv, her i Nirvana”.

– Maleren Christian Krogh om sitt besøk på Finse, 1. Januar 1913

Finse

Svalbard

“Det hele syntes så eventyraktig – den stygge kulingen, som enda blåser svart i sunnet der vest, ned fra den skoddedekte øen, og her fredelig fjordstillhet, med midnattssol og klar himmel og skarpe topper, ikke en luftning, og de hvite fjellene og breene speiler sig i fjordens blanke flate”.

– Fridtjof Nansen om Svalbard, 1920

Svalbard

Jotunheimen

“De sier, det er bare gråstein og sne, men vent til det dages der oppe! Da flømmer det sølv over botner og bre, og gull over grånede toppe. De sier at landet er fattig og stygt, men se det når avdagen faller. Det flammer ei purpur så deilig og drygt i keiserens egne haller”.

– Dikteren Theodor Caspari i “Hilsen til Jotunheimen”, 1928

Jotunheimen

Lofoten

“Aldri så jeg så friske farger! 
De hvite fonner i de blå fjell og det grønne så saftig som grønt. I lysende flekker og stråler kastes speilbilledet tilbake av den stille fjord. Det er et billede av en eventyr-fantasi; her må stedet være hvor prinsessen ble bergtatt”.


– Billedkunstner Theodor Kittelsen om Lofoten, 1890

Lofoten

Manshausen

”Om høsten naar Manshausen yrte som en maurtue med arbeidsfolk, om kvelden oplyst, somme tider maaneskin, og hundreder av lanterner, og der saltedes op til 10 000 tønder sild. Om vinteren naar der laa saa tæt med baater og fartøier i begge sundene at man næsten kunde gaa fra den ene til den anden, og butikken stappende fuld av folk”.

– Handelsbetjent Jacob Norman om livet på Manshausen, 1923

Manshausen